Ektefelles og livsarvingers rettigheter

Prinsippene for fordelingen av arv er i stor grad gitt i lovverket. Arvelater er bundet av reglene om pliktdel og minstearv. Den delen som ikke rammes av pliktdel eller minstearv kan fordeles ved testament. Fra 1. januar 2021 trer ny arvelov i kraft, som endrer dagens pliktdelsregler. Fortsatt vil to tredjedeler av arvelaters formue være pliktdel for livsarvingene. Denne kan likevel begrenses til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15G) for hvert barn, eller dennes linje. Per 1. mai 2020 utgjør 1G kr. 101.351,-. 

Ektefellen har rett til fjerdeparten av det avdøde etterlater seg. Ektefellearven kan begrenses på nærmere vilkår i testament. Ektefellen har krav på minimum 4G av arven når det er livsarvinger etter arvelater. Der det ikke er livsarvinger er ektefellens minstearv 6G.

Lengstlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo med felleseie, og med særeie der det er fastsatt i ektepakt, eller når arvingene samtykker. Uskifte med særskilte livsarvinger krever samtykke. Lengstlevende samboer gis rett til å sitte i uskifte i visse spesielle tilfeller og med visse eiendeler. 

Kontakt oss

Vi svarer på små og store arvespørsmål, og vi tar oppdrag som bostyrer under privat skifte av dødsbo dersom det er ønskelig. Ta kontakt for en uforpliktende telefonsamtale eller send oss en e-post.